Dyp venetrombose - Blodpropp

Dyp venetrombose (DVT) – en alvorlig tilstand som krever oppmerksomhet

Innledning

Dyp venetrombose (DVT) er en blodpropp som dannes i en av kroppens dype vener, oftest i beina. Denne tilstanden kan føre til alvorlige komplikasjoner, spesielt dersom blodproppen løsner og transporteres til lungene, noe som kan resultere i en potensielt livstruende lungeemboli. Det er derfor viktig å kjenne til symptomene, diagnostiske metoder og behandlingsalternativer for DVT.

Symptomer

Symptomene på DVT kan variere i intensitet, og noen personer kan være asymptomatiske. De vanligste symptomene inkluderer:

• Hevelse i det ene beinet (oftest leggen eller låret)

• Smerter eller ømhet, særlig når man står eller går

• Rødhet eller misfarging av huden

• Økt varme i det berørte området I noen tilfeller kan DVT være vanskelig å oppdage, og derfor er det viktig å være oppmerksom på risikofaktorer som immobilisering, kirurgiske inngrep, kreft, graviditet og visse medisinske tilstander.

Kliniske undersøkelser og diagnostikk

For å diagnostisere DVT benyttes flere metoder, inkludert:

• Ultralyd: En ikke-invasiv metode som kan visualisere blodstrømmen i venene og påvise eventuelle blodpropper.

• D-dimer-test: En blodprøve som måler nivået av et nedbrytningsprodukt fra blodpropper. Høye verdier kan indikere tilstedeværelsen av en blodpropp.

• Venografi: En røntgenundersøkelse med kontrastmiddel, brukt i spesielle tilfeller dersom ultralyd ikke gir entydige svar.

• MR eller CT-angiografi: Brukes for mer detaljert avbildning, særlig ved mistanke om komplikasjoner.

Behandling

Behandling av DVT har som mål å forhindre vekst av blodproppen, redusere risikoen for lungeemboli og forhindre tilbakevendende blodpropper. De viktigste behandlingsalternativene inkluderer:

• Blodfortynnende medisiner (antikoagulanter): Heparin, warfarin, eller nyere direktevirkende antikoagulanter (DOAK) brukes for å hindre blodproppens vekst og forebygge nye propper.

• Trombolyse: I alvorlige tilfeller kan medisiner som løser opp blodproppen brukes, men dette er forbeholdt spesielle situasjoner.

• Komprimerende strømper: Brukes for å redusere hevelse og forebygge post-trombotisk syndrom.

• Kirurgiske inngrep: I sjeldne tilfeller kan en kirurgisk fjerning av blodproppen eller innsetting av et filter i vena cava være nødvendig for å forhindre lungeemboli.

Konklusjon

Dyp venetrombose er en alvorlig tilstand som kan føre til livstruende komplikasjoner. Tidlig oppdagelse og behandling er avgjørende for å forhindre alvorlige konsekvenser. Kunnskap om symptomer, risikofaktorer og forebyggende tiltak kan bidra til å redusere forekomsten av DVT og sikre rask behandling for de som er rammet. Hvis man mistenker DVT, er det viktig å søke medisinsk hjelp umiddelbart.

Ønsker du en time til vurdering kan det bestilles via vår online booking : KLIKK HER

Eller ring/sms: 927 70 805

Forfatter:

Stian Lorang Grorud

Kiropraktor BSc MSc, MNKF

MSK Ultralyddiagnostikk

Referanser

1. Mayo Clinic. (2023). Deep vein thrombosis (DVT). Hentet fra https://www.mayoclinic.org

2. Norsk Helseinformatikk (NHI). (2023). Dyp venetrombose. Hentet fra https://www.nhi.no

3. American Heart Association. (2023). Deep Vein Thrombosis. Hentet fra https://www.heart.org

4. Helse Norge. (2023). Blodpropp i dype vener (DVT). Hentet fra https://www.helsenorge.no

5. European Society of Cardiology. (2023). Venous Thromboembolism Guidelines. Hentet fra https://www.escardio.org

6. UpToDate. (2023). Diagnosis and management of deep vein thrombosis. Hentet fra https://www.uptodate.com

7. Verdens helseorganisasjon (WHO). (2023). Venous thromboembolism. Hentet fra https://www.who.int

8. Lommelegen. (2023). Dyp venetrombose (DVT). Hentet fra https://www.lommelegen.no