Leddsmerter og artritt

Leddsmerter og artritt: Artrose, Reumatoid Artritt og Behandlingsmuligheter

Leddsmerter er et utbredt helseproblem som påvirker millioner av mennesker over hele verden, og som kan ha en betydelig innvirkning på livskvaliteten. Smertene kan skyldes en rekke ulike tilstander, men to av de mest vanlige årsakene er artrose og reumatoid artritt. Disse to lidelsene, samt andre former for leddsykdommer, fører ofte til kroniske smerter, stivhet og nedsatt funksjon i leddene. I denne artikkelen skal vi dykke ned i disse tilstandene, deres årsaker, symptomer, og de tilgjengelige behandlingsalternativene, inkludert medikamenter, trening, og kirurgiske inngrep som leddproteser.

Hva er leddgikt?

Leddgikt er en paraplybetegnelse som brukes for å beskrive ulike former for leddbetennelse. Dette omfatter flere spesifikke tilstander som angriper leddene, og kan forårsake smerter, hevelser, stivhet og redusert bevegelighet. Noen av de vanligste typene leddgikt inkluderer artrose, reumatoid artritt, psoriasisartritt og gikt. Selv om de har ulike underliggende årsaker, deler disse sykdommene lignende symptomer og utfordringer.

Artrose

Artrose, også kjent som slitasjegikt, er den mest vanlige formen for leddgikt. Det er en degenerativ sykdom som primært rammer eldre mennesker, selv om yngre mennesker også kan bli påvirket, spesielt etter skader. Ved artrose brytes leddbrusken – det glatte vevet som dekker endene av knoklene – ned over tid, noe som fører til at knoklene gnisser mot hverandre. Dette resulterer i smerte, stivhet og tap av bevegelse i leddene.

Symptomer på artrose

Vanlige symptomer på artrose inkluderer:

• Smerte: Vanligvis verre etter aktivitet eller på slutten av dagen.

• Stivhet: Ofte mest merkbar om morgenen eller etter perioder med inaktivitet.

• Knasefølelse i leddene: Følelse av at leddene "knaser" eller "klikker" ved bevegelse.

• Nedsatt bevegelighet: Begrenset bevegelsesomfang i leddene.

• Hevelse: I noen tilfeller kan leddene hovne opp.

  
  

Årsaker og risikofaktorer for artrose

Artrose er ofte forbundet med aldring, men det er flere faktorer som kan øke risikoen for å utvikle sykdommen:

• Alder: Risikoen øker med alderen.

• Kjønn: Kvinner har større risiko enn menn for å utvikle artrose, spesielt etter overgangsalderen.

• Skader: Tidligere leddskader, som idrettsskader eller traumer, kan øke risikoen.

• Overvekt: Økt vekt gir mer belastning på vektbærende ledd, som knær og hofter.

• Genetikk: Noen mennesker har en arvelig predisposisjon for å utvikle artrose.

  
  

Reumatoid artritt

Reumatoid artritt (RA) er en autoimmun sykdom der kroppens immunsystem feilaktig angriper sunt leddvev, noe som fører til kronisk betennelse. I motsetning til artrose, som hovedsakelig påvirker brusken, rammer RA synovialhinnen (leddhinnen), og kan over tid ødelegge både ledd, brusk og tilstøtende bein.

Symptomer på reumatoid artritt

Symptomene på RA kan variere, men inkluderer ofte:

• Smertefulle og hovne ledd: RA rammer ofte små ledd, som i hender og føtter.

• Symmetriske symptomer: Vanligvis påvirker RA begge sider av kroppen samtidig.

• Morgenstivhet: Stivheten varer ofte i flere timer etter oppvåkning.

• Generell tretthet og feber: RA kan også føre til systemiske symptomer, som tretthet og lav feber.

  
  

Årsaker og risikofaktorer for reumatoid artritt

Årsakene til RA er ikke fullt ut forstått, men det antas å være en kombinasjon av genetiske faktorer og miljømessige triggere (som infeksjoner eller røyking) som utløser immunresponsen. RA rammer flere kvinner enn menn, og sykdommen utvikler seg oftest mellom 40 og 60 år.

Behandling av leddsmerter og artritt

Behandlingen av leddsmerter og artritt fokuserer på å lindre smerter, forbedre leddfunksjon, og bremse sykdomsutviklingen. Tilnærmingen til behandling kan variere avhengig av type leddgikt og alvorlighetsgrad, men noen av de vanligste behandlingene inkluderer:

Medikamentell behandling

Medikamenter spiller en viktig rolle i behandlingen av både artrose og reumatoid artritt. Det finnes flere typer medisiner som kan brukes avhengig av sykdomstype og individuelle behov.

1. Smertestillende: Paracetamol og reseptbelagte opioider kan brukes til å lindre smerte. Dette påvirker ikke betennelsen, men kan gi midlertidig smertelindring.

2. NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler): Disse medisinene, som ibuprofen og naproksen, reduserer både smerte og betennelse. De er vanlige i behandlingen av både artrose og RA, men langvarig bruk kan føre til bivirkninger som magesår og nyreproblemer.

3. Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs): For pasienter med RA kan DMARDs, som metotreksat, bremse sykdomsforløpet og forhindre ytterligere leddskade.

4. Biologiske legemidler: Disse nyere legemidlene retter seg spesifikt mot immunresponsen som forårsaker RA. Eksempler inkluderer TNF-hemmere som infliksimab og etanercept.

5. Kortikosteroider: Steroider som prednison kan redusere betennelse raskt, men langvarig bruk er assosiert med betydelige bivirkninger.

   
   

Fysioterapi, kiropraktikk og trening

Trening er en viktig del av behandlingen for personer med leddgikt, spesielt artrose. Regelmessig, skånsom trening kan bidra til å styrke musklene rundt leddene, forbedre bevegeligheten og redusere smerte. Eksempler på effektive treningsformer inkluderer:

• Lavintensiv aerob trening: Gåing, sykling eller svømming er bra for å opprettholde kondisjon uten å belaste leddene for mye.

• Styrketrening: Spesifikke øvelser for å styrke muskulaturen rundt leddene, som knebøy eller beinløft.

• Tøyningsøvelser: Disse øvelsene kan bidra til å opprettholde fleksibilitet i leddene og forhindre stivhet.

Kiropraktorer og fysioterapeuter kan også veilede pasienter i riktig teknikk og tilpasse øvelser basert på individuelle behov.

Kirurgisk behandling

Når medikamenter og konservative behandlinger ikke gir tilstrekkelig lindring, kan kirurgi være et alternativ. Det finnes flere kirurgiske inngrep som kan hjelpe med å gjenopprette leddfunksjon og lindre smerte.

1. Leddproteser: Total hofte- eller kneprotese er vanlige kirurgiske inngrep for personer med alvorlig artrose eller RA. Under operasjonen fjernes de skadede delene av leddet og erstattes med kunstige komponenter av metall eller plast. Dette kan betydelig forbedre livskvaliteten ved å lindre smerter og gjenopprette mobilitet.

2. Synovektomi: For personer med RA kan kirurgisk fjerning av den betente synovialhinnen rundt et ledd redusere betennelse og smerte.

3. Artroskopi: Dette minimalt invasive inngrepet kan brukes til å reparere skadet brusk eller fjerne løse fragmenter i leddet, noe som kan forbedre funksjonen og redusere smerte.

   
   

Livsstilsendringer og egenomsorg

Pasienter med leddsmerter og artritt kan også dra nytte av livsstilsendringer som støtter behandlingen:

• Vekttap: For personer med overvekt kan vektreduksjon redusere belastningen på vektbærende ledd som knær og hofter.

• Kosthold: Et sunt kosthold som er rikt på omega-3-fettsyrer, frukt og grønnsaker kan bidra til å redusere betennelse.

• Varme- og kuldeterapi: Varmeputer og kalde kompresser kan lindre smerte og betennelse midlertidig.

  
  

Konklusjon

Leddsmerter forårsaket av artrose, reumatoid artritt og andre leddsykdommer kan ha en betydelig innvirkning på dagliglivet. Selv om det ikke finnes en kur for disse tilstandene, finnes det mange effektive behandlingsalternativer, inkludert medikamenter, trening og kirurgi, som kan hjelpe med å lindre smerte, forbedre bevegeligheten og opprettholde livskvaliteten. Ved å samarbeide med helsepersonell og følge en helhetlig behandlingsplan kan personer med leddsmerter finne lindring og leve et aktivt og meningsfullt liv.

Ønsker du en time til vurdering kan det bestilles via vår online booking : KLIKK HER

Eller ring/sms: 927 70 805

Forfatter:

Stian Lorang Grorud

Kiropraktor BSc MSc, MNKF

MSK Ultralyddiagnostikk

Referanseliste:

1. Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2022). Hva er artrose? Tilgjengelig fra: https://www.nasjonalforeningen.no

2. Revmatikerforbundet. (2021). Leddgikt og reumatoid artritt (RA). Tilgjengelig fra: https://www.revmatiker.no

3. Mayo Clinic. (2022). Osteoarthritis: Symptoms and causes. Tilgjengelig fra: https://www.mayoclinic.org

4. NHS Choices. (2023). Rheumatoid arthritis. Tilgjengelig fra: https://www.nhs.uk

5. Helsedirektoratet. (2022). Fysioterapi ved artrose. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no

6. The Arthritis Foundation. (2022). Treatments for Osteoarthritis. Tilgjengelig fra: https://www.arthritis.org

7. Woolf, A. D., & Pfleger, B. (2003). Burden of major musculoskeletal conditions. Bulletin of the World Health Organization, 81(9), 646-656. DOI: 10.1590/S0042-96862003000900007

8. Smolen, J. S., et al. (2016). Treating rheumatoid arthritis to target: 2014 update of the recommendations of an international task force. Annals of the Rheumatic Diseases, 75(1), 3-15. DOI: 10.1136/annrheumdis-2015-207524

9. Jordan, K. M., et al. (2003). EULAR Recommendations 2003: An evidence-based approach to the management of knee osteoarthritis: Report of a Task Force of the Standing Committee for International Clinical Studies Including Therapeutic Trials (ESCISIT). Annals of the Rheumatic Diseases, 62(12), 1145-1155. DOI: 10.1136/ard.2003.011742

10. Walker-Bone, K., & Palmer, K. T. (2002). Musculoskeletal disorders in farmers and farm workers. Occupational Medicine, 52(8), 441-450. DOI: 10.1093/occmed/52.8.441