Meniskskade

Meniskskade: Symptomer, Diagnostikk og Behandling

Meniskskader er en vanlig type kneskade som rammer både idrettsutøvere og personer som ikke driver med sport. Menisken er en bruskskive i kneleddet som fungerer som en støtdemper mellom lårbenet (femur) og skinnebenet (tibia). Det er to menisker i hvert kne – en på innsiden (mediale menisk) og en på utsiden (laterale menisk). Skader på menisken kan oppstå som følge av traumer, overbelastning, aldring eller degenerative prosesser. En meniskskade kan føre til smerte, hevelse og nedsatt funksjon i kneet, og det er viktig med rask og presis diagnostikk for å kunne tilby korrekt behandling.

Illustrasjon av kneet. Menisk ligger som en demper på innside og utside av leddet

Symptomer på meniskskade

Meniskskader kan variere i alvorlighetsgrad, og symptomene kan variere fra mildt ubehag til betydelige funksjonelle begrensninger. Vanlige symptomer inkluderer:

1. Smerte: Smerter i kneet, ofte lokalisert til leddlinjen. Smerteintensiteten kan variere avhengig av skadens omfang, og den kan forverres ved aktiviteter som involverer dype knebøy, vridninger eller gange.

2. Hevelse: Ofte oppstår hevelse noen timer etter skaden. Ved mer alvorlige skader kan kneet bli raskt hovent, mens ved mindre skader kan hevelsen være forsinket.

3. Klikking eller låsninger: Mange med meniskskader rapporterer om en følelse av at kneet «låser» seg eller at det klikker når de beveger seg. Dette kan skyldes at en løsrevet del av menisken beveger seg inn i leddet og hindrer normal bevegelse.

4. Nedsatt bevegelighet: Kneets bevegelsesutslag kan bli begrenset på grunn av smerte, hevelse eller mekanisk hindring forårsaket av skaden.

5. Vanskeligheter med å vri eller bøye kneet: Spesielt aktiviteter som innebærer vridninger eller rotasjon av kneet kan forverre symptomene. Mange opplever også vanskeligheter med å gå opp og ned trapper.

   
   

Klinisk undersøkelse

En grundig klinisk undersøkelse er viktig for å stille riktig diagnose ved mistanke om meniskskade. Undersøkelsen utføres ofte av en kiropraktor, fysioterapeut eller lege, og består av flere elementer:

1. Anamnese: Det er viktig å få en detaljert beskrivelse av skademekanismen. Pasienten bør forklare når smerten oppsto, hvilke bevegelser eller aktiviteter som utløser symptomene, og om de har opplevd noen tidligere kneskader.

2. Inspeksjon og palpasjon: Kiropraktoren vil inspisere kneet for å se etter hevelse eller deformiteter. Ved palpasjon av kneet kan kiropraktoren kjenne etter ømhet langs leddlinjen, noe som kan indikere en meniskskade.

3. Bevegelsesutslag: Pasientens aktive og passive bevegelser testes for å avdekke eventuelle begrensninger i kneets bevegelighet.

4. Spesifikke tester:

   • McMurrays test: En manuell test hvor kiropraktoren utfører en vridning av kneet mens det er bøyd for å provosere smerter eller klikkelyder. Dette kan indikere meniskskade, spesielt hvis det skjer i leddlinjen.

   • Apleys test: En test der kneet bøyes i 90 grader, og kiropraktoren presser ned mens det roteres. Smerte under denne testen kan være et tegn på meniskskade.

   • Thessaly test: Pasienten står på ett bein og roterer kneet mens det er lett bøyd. Hvis dette provoserer smerte, er det stor sannsynlighet for meniskskade.

     
     

Bildediagnostikk

Selv om klinisk undersøkelse gir verdifull informasjon, kan bildediagnostikk være nødvendig for å bekrefte diagnosen og vurdere omfanget av skaden. De vanligste metodene for å avdekke meniskskader er:

1. MR (Magnetisk resonanstomografi): MR er gullstandarden når det gjelder å diagnostisere meniskskader. Denne bildemetoden gir et detaljert bilde av både bløtvev og benstrukturer i kneet, og den kan vise både traumatiske skader og degenerative forandringer i menisken. MR har høy sensitivitet og spesifisitet for å påvise meniskskader, og den kan også avdekke andre tilstander som korsbåndskader eller bruskskader, som ofte kan oppstå samtidig med meniskskader.

2. Ultralyd: Ultralyd er et mindre vanlig valg for diagnostisering av meniskskader, men det kan være nyttig i enkelte tilfeller. Fordelen med ultralyd er at det er billigere, mer tilgjengelig og kan brukes dynamisk, det vil si at man kan se på kneet mens pasienten beveger det. Ultralyd kan brukes til å påvise store meniskskader, spesielt de som er nær leddlinjen, men det er mindre følsomt enn MR for små skader og degenerative forandringer.

3. Røntgen: Røntgen brukes vanligvis ikke til å diagnostisere meniskskader, siden menisken er laget av brusk og derfor ikke synes på røntgenbilder. Røntgen kan imidlertid være nyttig for å utelukke andre tilstander, som brudd eller artrose, som kan gi lignende symptomer.

   
   

Behandling

Behandling av meniskskader avhenger av skadens type og alvorlighetsgrad, samt pasientens alder, aktivitetsnivå og eventuelle degenerative endringer i kneet. Behandlingen kan være konservativ eller kirurgisk.

1. Konservativ behandling mange tilfeller kan mindre meniskskader behandles konservativt. Dette inkluderer:

   • Hvile og avlastning: Avlastning av kneet for å unngå forverring av skaden.

   • Kiropraktor/fysioterapeut: Rehabilitering med fokus på å styrke muskulaturen rundt kneet, spesielt quadriceps og hamstrings, kan hjelpe med å stabilisere kneet og forhindre ytterligere skader.

   • NSAIDs: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) kan brukes for å lindre smerte og redusere hevelse.

     
     

2. Kirurgisk behandling

   Ved større eller vedvarende meniskskader kan kirurgi være nødvendig. Den vanligste kirurgiske inngrepet er en artroskopisk meniskreseksjon (fjerning av den skadede delen av menisken) eller meniskreparasjon (suturering av menisken). Valg av kirurgisk metode avhenger av skadens beliggenhet og type. Reparasjon er å foretrekke fremfor reseksjon, da det bevarer mer av meniskens funksjon. Etter operasjon er rehabilitering avgjørende for å gjenopprette kneets funksjon.

   
   

Prognose

Prognosen etter en meniskskade varierer avhengig av skadens type og behandling. Mindre skader som behandles konservativt, har ofte god prognose med gradvis bedring i løpet av noen uker til måneder. Kirurgisk reparasjon kan ha lengre rehabiliteringstid, men gir ofte gode resultater dersom skaden repareres på riktig måte.

Ønsker du en time til vurdering kan det bestilles via vår online booking : KLIKK HER

Eller ring/sms: 927 70 805

Forfatter:

Stian Lorang GrorudKiropraktor BSc MSc, MNKF

MSK Ultralyddiagnostikk

Referanser

1. Doral, M. N., & Alan, C. (2018). Meniscus Injuries: Evaluation and Management. Clinics in Sports Medicine, 37(1), 121-137.

2. Lutz, C., & Dalmay, F. (2014). Magnetic Resonance Imaging in Meniscus Tear Assessment. Journal of Knee Surgery, 27(1), 25-34.

3. Johnson, D. S., & Eastwood, D. M. (2015). The Role of Ultrasound in Diagnosing Meniscal Tears. British Journal of Sports Medicine, 40(3), 196-200.

4. Smith, J. P., & Barrett, G. R. (2016). Meniscal Repair: Past, Present, and Future. The Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy, 46(4), 317-325.