Senebetennelser: En grundig gjennomgang

Innledning

Senebetennelser, også kjent som tendinitt, er en tilstand der en sene blir betent. Sener er de fibrøse båndene som kobler muskler til bein, og når de blir utsatt for gjentatte belastninger eller skader, kan de utvikle betennelse, noe som resulterer i smerte og begrenset bevegelighet. Tilstanden er vanlig blant idrettsutøvere, manuelle arbeidere, og personer som utfører gjentatte bevegelser over tid. Likevel kan senebetennelse også oppstå uten klar årsak, spesielt hos personer med dårlig sittestilling eller muskelubalanser.

Denne artikkelen vil gi en oversikt over symptomer, klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og behandlingsalternativer for senebetennelser.

Symptomer

Symptomene på senebetennelse varierer avhengig av hvilken sene som er påvirket, men noen av de vanligste tegnene inkluderer:

1. Smerte: Typisk lokalisert til området rundt den berørte senen. Smerten er ofte intens ved bevegelse av det aktuelle området og kan bli verre om natten.

2. Hevelse: Hevelse i området kan oppstå som følge av betennelsen.

3. Nedsatt bevegelighet: Bevegelsen kan bli begrenset på grunn av smerte, stivhet eller hevelse.

4. Knirkende følelse: Enkelte personer opplever en knirkende følelse når de beveger området som er påvirket, kjent som krepitasjon.

5. Ømhet ved berøring: Ofte kan området føles sensitivt og smertefullt ved palpasjon.

Senebetennelser kan oppstå i mange områder av kroppen, men de vanligste stedene er skuldre, albuer, håndledd, knær og ankler. Noen av de mest kjente formene for senebetennelse inkluderer tennisalbue (lateral epikondylitt), golfalbue (medial epikondylitt), akillestendinitt og rotatorcuff-tendinitt (skulder).

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse er avgjørende for å stille riktig diagnose. En lege eller kiropraktor vil vanligvis begynne med å ta en grundig sykehistorie, inkludert spørsmål om når og hvordan symptomene startet, aktiviteter som kan ha utløst smertene, og eventuelle tidligere skader.

Deretter følger en fysisk undersøkelse som består av følgende elementer:

1. Palpasjon: Ved å trykke på den berørte senen kan behandleren lokalisere smertepunktet og avgjøre om det er ømhet og hevelse.

2. Bevegelsestester: Gjennom å be pasienten bevege den aktuelle kroppsdelen, både aktivt og passivt, kan behandleren evaluere graden av smerte og bevegelsesbegrensning.

3. Motstandstester: I noen tilfeller kan pasienten bli bedt om å utføre motstandsøvelser for å vurdere muskelstyrke og oppdage smerte ved spesifikke bevegelser. For eksempel, ved tennisalbue kan det være smertefullt å strekke håndleddet mot motstand.

En kiropraktor kan også utføre funksjonelle vurderinger for å analysere hvordan muskler og ledd fungerer sammen, noe som kan gi innsikt i biomekaniske faktorer som kan bidra til utviklingen av senebetennelse.

Bildediagnostikk

Selv om en grundig klinisk undersøkelse ofte er tilstrekkelig for å stille diagnosen tendinitt, kan bildediagnostikk være nødvendig for å bekrefte diagnosen, vurdere skadeomfanget eller utelukke andre mulige årsaker til smertene.

1. Ultralyd: Ultralyd er en ikke-invasiv teknikk som ofte brukes til å evaluere senebetennelser. Den gir sanntidsbilder og gjør det mulig å se senenes struktur, identifisere betennelse og evaluere eventuelle rifter eller degenerative endringer i senen. Ultralyd har også fordelen av å være rimelig, og kan enkelt utføres i en klinisk setting. Videre gir den mulighet til å utføre dynamiske tester, hvor senens bevegelser kan observeres mens pasienten utfører bestemte bevegelser. (les mer om ultralyd undersøkelse HER )

   

   
   
   
   

2. Magnetisk resonansavbildning (MR): MR er en annen viktig bildediagnostisk metode for å evaluere senebetennelser, spesielt når skaden er alvorlig eller om den involverer dypere vev. MR gir detaljerte bilder av både bløtvev og bein, og kan påvise små skader i senen, betennelse og til og med væskeansamlinger rundt senen. I tilfeller der ultralyd ikke gir nok informasjon, kan MR være en mer presis metode for å vurdere skadeomfanget.

3. Røntgen: Selv om røntgenstråler ikke kan vise bløtvev som sener direkte, kan de brukes for å utelukke andre mulige årsaker til smerter, som beinbrudd, forkalkninger i senen eller leddgikt. Røntgen kan derfor være nyttig som et supplement til ultralyd eller MR i noen tilfeller.

   
   

Behandling og forebygging

Behandling av senebetennelser avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden, og kan variere fra konservative tiltak til mer invasive inngrep.

1. Hvile og avlastning: Den viktigste behandlingen i den akutte fasen er hvile. Det innebærer å unngå aktiviteter som forverrer smerten, for å gi senen tid til å komme seg.

2. Fysioterapi: Fysioterapi kan hjelpe ved å styrke musklene rundt den berørte senen og forbedre fleksibiliteten. Eksentriske styrkeøvelser, der muskelen forlenges mens den er i bruk, har vist seg å være spesielt effektivt for behandling av tendinitt, særlig i tilfeller som akillestendinitt.

3. Betennelsesdempende behandling: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen kan brukes for å redusere betennelse og smerte, men bør ikke brukes over lang tid uten medisinsk veiledning. I alvorlige tilfeller kan kortisoninjeksjoner vurderes.

4. Kiropraktisk behandling: Mange kiropraktorer tilbyr behandlingsalternativer som kan bidra til å redusere belastningen på de berørte senene, inkludert justering av ledd og veiledning om riktig ergonomi. Kiropraktoren kan også benytte teknikker som myofascial release, som er en form for bindevevsmassasje rettet mot å frigjøre spenninger og øke blodgjennomstrømningen i området.

5. Trykkbølgebehandling: Dette er en behandlingsmetode som bruker høyfrekvente lydimpulser for å stimulere reparasjon av senevevet. Det kan være effektivt i kroniske tilfeller der andre behandlinger har vært utilstrekkelige (les mer om trykkbølgebehandling HER ).

6. Kirurgi: I sjeldne tilfeller, når konservative behandlinger ikke fører fram, kan kirurgisk inngrep være nødvendig. Operasjonen innebærer vanligvis å fjerne skadet senevev eller å reparere revnede sener.

   
   

Konklusjon

Senebetennelser er en vanlig, men smertefull tilstand som kan påvirke dagligliv og aktivitet. Gjennom riktig diagnostisering, inkludert klinisk undersøkelse og moderne bildediagnostikk som ultralyd og MR, kan man få en god forståelse av skadeomfanget. Behandling fokuserer ofte på konservative tiltak som hvile, kiropraktikk, fysioterapi og betennelsesdempende midler, men i alvorlige tilfeller kan mer aggressive behandlingsmetoder være nødvendig. Forebygging, inkludert riktig ergonomi, styrketrening og moderat aktivitet, er avgjørende for å unngå tilbakefall av tendinitt.

Ønsker du en time til vurdering kan det bestilles via vår online booking : KLIKK HER

Eller ring/sms: 927 70 805

Forfatter:

Stian Lorang GrorudKiropraktor BSc MSc, MNKF

MSK Ultralyddiagnostikk

Referanseliste

1. Andres, B. M., & Murrell, G. A. (2008). Treatment of tendinopathy: what works, what does not, and what is on the horizon. Clinical Orthopaedics and Related Research, 466(7), 1539-1554.

2. Khan, K. M., & Scott, A. (2009). Mechanotherapy: how physical therapists’ prescription of exercise promotes tissue repair. British Journal of Sports Medicine, 43(4), 247-252.

3. Benjamin, M., & Kaiser, E. (2020). Anatomy and Function of Tendons. Journal of Musculoskeletal and Neuronal Interactions, 20(2), 165-170.

4. Cook, J. L., & Purdam, C. R. (2009). Is tendon pathology a continuum? A pathology model to explain the clinical presentation of load-induced tendinopathy. British Journal of Sports Medicine, 43(6), 409-416.

5. Sharma, P., & Maffulli, N. (2005). Tendon injury and tendinopathy: healing and repair. The Journal of Bone and Joint Surgery, 87(1), 187-202.